Disse blomstene kan du plante ut nå

Tidlig på våren klør det i fingrene etter å få plante i krukker og urner, men naturen er lunefull om våren. Nattefrosten kommer og går og de fleste sommerblomstene er ømtålige for frost, men vi har noen unntak.

Disse blomstene kan du plante ut nå

Stemor, løkblomster, trillingblomst (Diascia), tusenfryd (Bellis), juleroser (Helleborus) og ranunkler tåler litt kulde.

 

Stemorplantene er så tynne og skjøre så en skulle tro ar de døde av en frostnatt, men den gang ei. Stemor tåler godt vårens skiftende temperatur, til og med ned til -5 grader!

Selv om de virker litt slått ut etter en frostnatt vil de snart reise seg opp igjen. Blir det frostnetter over en lengre periode, setter plantene stor pris på å få lov til å komme inn til et lunt sted for å varme seg litt innimellom.

Tulipaner i krukke

 

Først når nattetemperaturen er over +5 C° kan du begynne å plante ut de andre sommerblomstene.

 

Vårstemning i påsken

Påsken har tradisjoner også når det gjelder blomster. Spesielt tulipaner og påskeliljer er for mange selve symbolet på påsken. Med påskens blomster og vårlig tilbehør sier vi farvel til vinteren og ønsker våren velkommen.

Start våren inne

Løkblomster i potte er en fin måte å tyvstarte starte våren på. Fyll huset med blomstrende løkvekster og nyt den herlige vårstemningen disse blomstene gir. Løkblomster selges som regel mens de fremdeles er i knopp. Noe som gir oss en flott mulighet til å følge med på hvordan knoppene utvikler seg til nydelige blomster.

Perleblomster, iris, og krokus finnes blant annet i kjølige nyanser med herlige himmelblå eller hvite blomster, mens i gule og varmere nyanser er påskeliljer, tulipaner og ruteliljer gode alternativer. Felles for mange av løkblomstene er de små blomstene som gir et romantisk og skjørt uttrykk.

Slik steller du løkblomster i potte

Jorden holdes på den tørre siden, men skal ikke tørke helt ut. Løkblomster trives bedre og står lenger ved litt kjølige temperaturer (15-20 °C). Sett blomstene så lyst som mulig uten at det blir for varmt. Løkblomstene har med seg en egen «næringspakke» i løken, derfor trenger du ikke å gjødsle.

Pynt ute

Ingenting er mer hyggelig enn en blomsterrik velkomst ved inngangspartiet. Plant så mange påskeliljer og stemorsblomster du får plass til i en krukke utenfor inngangsdøren. Både stemorsblomster og påskeliljer tåler ned mot – 5C°. Dersom nattefrosten blir i tøffeste laget, er det bare å flytte blomstene inn i entreen for natten.  Primula og tusenfryd tåler også noe frost, og kan fint settes i krukker på trappen eller terrassen. Pynt krukkene med noen kvister fra hagen eller vrihassel. Vrihassel kan pyntes med dekorative egg eller ferske blomster, for eksempel narsiss.

Duften av vår

En potte med narsiss, eller påskeliljer som vi kaller det, dufter rett og slett vår!

På latin heter blomsten Narcissus. Navnet kommer fra narkao som betyr ”jeg er beruset”. Og beruselsen kommer av den gode duften fra narsissene.  Andre sier derimot at navnet kommer fra den greske guden Narcissus som forelsket seg i sitt eget speilbilde og ikke kunne løsrive seg fra det. Blomstene skal ha vokst opp på stedet der han døde.

Påskeliljer finnes både i vanlig størrelse og i miniutgaven ”Tete-à-tete”. Påskeliljer kan kjøpes i bunter og tar seg flott ut i vase. Siden påskeliljer utskiller et slags slim bør de ikke stå i samme vase med andre snittblomster. I hvert fall ikke de første dagene. Slimet vil tette stilkene slik at blomstene vil få problemer med å trekke opp vann.

 

Stell av snittblomster

Det er viktig å snitte blomstene når man kommer hjem hvis blomstene ikke er snittet i blomsterbutikken. Hvis blomstene har vært innpakket en stund før de kommer i vasen, er det lurt å snitte blomstene på nytt.  Som hovedregel sier vi at alle løkblomstene (tulipaner, narsisser ol) kan kuttes tvers over, mens andre snittblomster må skråsnittes. Grunnen til denne forskjellen er at løkblomster har stilker som lett kan suge opp vann. Roser derimot har vanskeligere for å trekke opp vann og trenger derfor en større snittflate.

 

  • En god skarp kniv eller snittekniv er utmerket til å snitte med. Ikke bruk saks da dette kan knuse stilken og redusere vannopptaket. Blomstene settes i vann så snart de er ferdig snittet. Det er viktig at snittflaten ikke tørker ut
  • Blomstervasen bør være helt ren før blomstene settes opp i vasen slik at. Bakterier kan tette porene i blomsterstilken og føre til dårlig vannopptak og redusert holdbarhet. Sørg også for at det aldri ligger blader i vannet, så rens den nederste delen av stilken for blader. For de fleste snittblomster er kaldt, rent vann er det beste for snittblomster.
  • Bruk holdbarhetsmiddel i vannet. Dette gir næring til blomstene og har i tillegg bakteriedrepende effekt.
  • For at du skal få best mulig glede av snittblomstene dine anbefaler vi å sette blomstene kaldt om natten.

 

 

Etylen – snittblomstenes verste fiende

Etylen stimulerer modning av frukt og felling av blader, og fungerer derfor i naturen som et plantehormon. Epler og pærer er frukter som skiller ut mye etylengass under modningen, og for snittblomster er denne gassen en stor fiende. Etylengass fra fruktene vil fremskynde aldringen av blomstene og for de blomstene som er ekstra følsomme ovenfor etylen vil holdbarheten forringes. Epler er de fruktene som avgir mest etylen under modningsprosessen, men modne bananer, melon, kiwi og tomater avgir også noe etylen.

 

Tips – ikke sett snittblomster eller andre blomster sammen med fruktfatet. Vær oppmerksom på at snittblomster som nellik, orkideer og riddersporer er ekstra følsomme for etylen.

 

 

Viktig informasjon om tulipaner!

Fyll opp med vann i vasen

Tulipaner er tørste blomster, så ha rikelig med vann i vasen. Tulipanene vokser faktisk ikke mer eller fortere hvis de får mye vann. Grunnen til dette er at tulipanens stilk har en beskyttende hinne som hindrer vannet å trenge igjennom. Vannet blir derfor kun tatt opp gjennom snittflaten nederst på stilken.

Nødtips til snittblomster

Begynner snittblomstene å henge etter en dag eller to, er det likevel håp. Snitt stilkene på nytt. Pakk deretter hele buketten inn i vått avispapir (bruk kaldt vann) og la den stå kjølig noen timer med stilkene i vann. Når de har frisknet til kan de igjen settes i stuen.

 

Dekorasjonstips

Begynner f.eks. tulipaner eller andre blomster å bli litt slengete og lange kan de klippes ned og settes i litt mindre vaser – da kan de vare i en uke til. Du kan også legge blomsterhodene i et fat med vann eller skål – en flott dekorasjon som kan vare noen dager

 

Holdbarhet

Følger man stelletipsene for snittblomster beskrevet ovenfor vil snittblomster holde seg ganske lenge – fra 14 dager og opptil 3 uker. Det hjelper mye på holdbarheten å sette blomstene kjølig om natten. Bandt de mest holdbare snittblomstene kan nevnes krysantemum, nellik, Cymbidium (orkide) liljer, inkaliljer, Zinnia og roser.

Slik steller du orkideer

Orkide er en populær plante med et hav av mangfold – det finnes over 30 000 arter av orkidefamilien og enda flere hybrider. Den mest vanlige orkidéen er Phalaenopsis – en lettstelt plante som du lett kan få til, og som villig blomster gang på gang.

Her får du tipsene til hvordan du skal lykkes med din orkide:

 

Vanning

Det finnes mange myter om hvordan orkideene skal vannes. Èn ting er i alle fall sikkert – orkideer skal ha vann, og da gjerne en skikkelig gjennomvanning èn gang i uken. Dypp gjerne potten i lunkent vann og la planten stå i 5- 10 minutter for å bli skikkelig gjennomvannet. Selv om orkideer elsker høy luftfuktighet, liker den ikke å bli stående med røttene i vann for lenge. Husk derfor å helle av overflødig vann i potten. Men en dusj på bladene og luftrøttene av og til, trives denne planten godt med.

 

Plassering og gjødsling

Orkideer skal stå lyst, men ikke i direkte sol.

For å få en ekstra frodig plante er det en god investering å gjødsle planten en gang per måneden med orkidegjødsel.

 

Ny blomstring

Orkideer har sin egen syklus hvor noen blomstrer kun en gang, mens andre hvert halvår – så ikke kast plantene når de er ferdig avblomstret. Den mest populære av alle er Phalaenopsis, kanskje ikke så overraskende da du enkelt kan få en ny blomstring hvis du følger disse rådene.

 

  • Etter avblomstring skal planten stå kjølig, men lyst.
  • Klipp av den øverste delen av stengelen – like over andre «øyet» (ledd i stengelen) – det vil som regel komme nye blomsteranlegg derfra.
  • Hvis hele stengelen har tørket inn, kan du klippe av helt ned til bladfestet og etter en stund vil det vokse frem nye stengel med blomsteranlegg.
  • Det viktigste er å ha et knippe med tålmodighet, og la orkideen stå i fred.

 

Ny potte

Etter 2-3 år er det på tide å potte om orkideen.  Jorden må være luftig og det er derfor nødvendig å kjøpe bark som er spesialtilpasset orkideer. Tørre og gamle røtter kan klippes av. Orkideer har løftrøtter (vokser over jorden) – viktig at disse også får vann når du vanner. Orkideer blir dyrket i gjennomsiktige potter og det er fordi røttene trives med lys. Sett derfor orkideene i en transparent pyntepotte – da trives den aller best. som

 

Visste du at:

  • Selve navnet orkidé kommer av det greske ordet Orchis som betyr testikkel, og dette navnet ble brukt fra omkring år 300 f.Kr.
  • Det var sannsynligvis kineserne som dyrket de første orkideene.
  • I Europa er de tropiske orkideer derimot først beskrevet fra omkring 1500-tallet, og i 1731 ble den første planten importert til England fra Bahamas. Fra  1812 ble orkideer en handelsvare, og har siden da økt i popularitet verden over.

 

Planting i krukker og potter

Blomstrende balkongkasser, urner og potter pynter opp både ute i hagen og ved inngangspartiet. En takterrasse midt i byen er som skapt for grønne planter, blomster og nyttevekster. Det er enkelt å lykkes med krukkeplanting. Det er fordi du har god kontroll med jord, næringstilførsel og vann i potter og krukker. I tillegg kan du flytte krukkene til der du selv befinner deg til en hver tid.

 

Hvilke planter kan du velge?

Nesten alle slags planter kan brukes i krukker, kasser og urner. I en stor krukke kan du også velge en sammenplanting av ulike busker, sommerblomster, prydgress, krydderurter og stauder. Det vil bli perfekt ved inngangspartiet, på terrassen eller et annet sted hvor du vil ha noe ekstra pent å hvile øynene på.

 

Vokser mye

Plantene ser kanskje små ut om våren, men med rikelig gjødsling og vanning vil de vokse seg frodige og flotte utover i sesongen. Det er meget viktig at plantene blir gjødslet enten hver gang du vanner, eller med langtidsvirkende gjødsel. Siden det er et begrenset jordvolum i en krukke, bør du også satse på god jord som holder på fuktigheten.

 

Jord er ikke bare jord

Jordkvaliteten er et viktig element for å få en vellykket planting. Jorden bør bestå for det meste av grov torv eller komposter (ca. 85 %), sand (ca. 10 %) og granulert leire (ca. 5 %). I tillegg kan jorden være tilsatt kalk, gjødsel og mikronæringsstoffer. Hvis jorden er for fin og torven for mye omdannet vil dette kunne begrense lufttilgangen på røttene. Ved tørr jord, eller uttørking av jorden, kan det også bli vanskelig å få jorden til å suge opp vann. I Hageland får du gode råd om hvilken jordtype du skal bruke.

 

Jordvolum

Det er alfa og omega at krukken eller potten er stor nok til å romme så mye jord at plantenes røtter har nok plass til å vokse, samtidig som de skal kunne forsyne planten med vann og næring. Velg derfor få store krukker og potter fremfor mange små

 

Dette trenger du

  • Potter og krukker med drenering
  • Lecakuler eller småstein
  • Fiberduk, filt eller annet som vann kan trenge gjennom
  • God og næringsrik plantejord
  • Gjødsel. Vanlig gjødsel for krukkeplanter eller langtidsvirkende gjødsel
  • En liten plantespade
  • Eventuelt hansker

 

Slik planter du

  • Sørg for at det er dreneringshull i potten. Slik får plantene bedre oksygentilførsel, og overflødig vann renner ut.
  • Legg småstein eller leca som drenering i bunnen av potten, i et lag på ca 3-5 cm.
  • For å hindre at jord kommer ned i dreneringen og tetter dreneringshullene, legges et lag med filt, tøy eller lignende.
  • Fyll så på med jord. For å unngå vann- og jordsøl, fylles jord opp med 4-5 cm klaring til pottekanten. Potten er nå klar for planting.
  • Rotklumpen på planten må være godt dekket av jord. Trykk jorden sammen rundt planten, men ikke for hardt, da det er viktig at røttene får rikelig med oksygen.

 

TIPS:

Hvis du kniper av gamle og visne blomster vil dette fremme ny blomstring. Mange sommerblomster tåler også godt å bli skåret tilbake, noe som fremmer både utseende og blomstring. Planter som spesielt trenger kniping er småklokke (Campanula), pelargonia, stemor, margeritter, georginer og nellik.

 

Krydderurtenes vakre blomster

Visste du at mange av krydderurtene har også flotte blomster som gjør seg godt i en sammenplanting i krukke? Timian, rosmarin og salvie får nydelige leppeformede blomster i duse farger hvis vi lar dem gå opp i blomst. Dill, koriander og kjørvel får flotte blomster i små skjermer som gir et lett og grasiøst inntrykk. Husk å gjødsle krydderurtene jevnlig med svak gjødselblanding hver 14. dag, eller bruk langtidsvirkende gjødsel i krukkene.

Blomstring fra vår til høst

En lettstelt vakker hage hele gjennom hele sesongen, og med planter som avløser hverandre i et uavbrutt blomsterflor er drømmen for mange hageeiere.  Med litt planlegging og noen enkle grep kan du skape en hage som ser ut akkurat slik som de bildene du har i hodet, men som du ikke helt klarer å realisere.

 

Lag en plan

Før du begynner å plante etter innfallsmetoden, er det viktig å lage en plan. Legg merke til hvor det er sol, hvor det er skygge. Finn ut hvor det er tørt, hvor det er fuktig og hva slags jord det er i hagen. Noter deg også hvordan vindforholdene er. Ved å kartlegge vekstforholdene på ditt sted slik at du får riktig plante på rett sted, vil du få en langvarig og hyggelig blomsterglede.

 

En god kombinasjon av ulike vekster

Så er det på tide å bestemme seg for detaljene. Tenk årstider, prøv å planlegge så du får blomstring hele sesongen. Siden stauder finnes i et vell av farger og former, er de godt egnet som fargeklatter og bunndekkere i ellers grønne eller åpne partier. Ved å velge stauder med god dekkevne og samtidig plante tett, vil en få en rask etablering noe som vil gjøre det vanskeligere for ugresset å etablere seg.

Plant gjerne tidligblomstrende løk i en kombinasjon med staudene. Vårblomstrende løk som tulipaner, krokus, våranemone og narsisser settes ned på høsten, og fra tidlig vår vil de med sin med sin flotte blomstring friske opp midlertidige tomrom i rabatten. Staudene vil ta over når løkblomstene må melde pass utpå våren. Sommerblomster som for eksempel stemor, begonia, margeritter, pelargonia, Sanvitalia og flittig Lise kan også plantes innimellom for å forlenge blomstringstiden. Prydgress gir liv og bevegelse i bedet, og sammen med vintergrønne planter vil de skape kontinuitet i blomstringen.

 

Blomstring gjennom hele sesongen

Ved å velge stauder med lang blomstringstid vil du få en rabatt som holder seg vakker lenge. Her får du eksempler på stauder du kan plante som gir deg en hage med blomstring gjennom hele sesongen.

 

  • Hvit Julerose (Heleborus niger). Blomstring fra januar til april med hvite blomster.
  • Hornfiol (Viola cornuta). Blomstring fra mai til oktober med blå, hvite, rosa eller gule blomster.
  • Kuleprimula (primula denticulata). Blomstring fra april til juni med lys lilla blomster.
  • Flekklungeurt (Pulmonaria saccharata). Blomstrer fra april til mai med blomster som skifter fra ros til fiolett farge.
  • Småhjerte (Dicentra formosa) Blomstring fra mai til september med rosa eller hvite blomster.
  • Engforglemmegei (Myosotis scorpioides). Blomstring fra mai til september med rosa, hvite eller blå blomster.
  • Stormarikåpe (Alchemilla mollis). Blomstrer fra juni til september med grønngul blomsterfarge.
  • Prydkattemynte (Nepeta X faassenii). Blomstrer fra juni til september med lys blåfiolette blomster.
  • Stjerneskjerm (Astrantia major). Blomstrer fra juni til september med lyst grønnrosa blomsterfarge.
  • Steppesalvie ( Salvia nemorosa). Blomstrer fra juni til september med blåfiolette blomster.
  • Alunrot (Heuchera). Blomstrer fra juni til september, med hvite eller røde blomster.
  • Kalamint (Calamintha nepeta ssp. Nepeta). Blomstrer fra juni til oktober med lys blåfiolette blomster.
  • Høstanemone (Anemone hupehensis). Blomstrer fra august til oktober med rosa blomster.
  • Purpursolhatt (Echinacea purpurea). Blomstrer fra juli til oktober med purpurrød eller hvite blomster.
  • Kokardeblomst (Gaillardia x grandiflora). Blomstrer fra juli til oktober med gule, oransje, rød eller purpur fargede blomster.
  • Oktoberbergknapp (Sedum spectabile). Blomstrer fra august til november med rosa blomster.
  • Ryllik (Achillea millefolium). Blomstrer fra juni til september med hvite, gule eller røde blomster.

 

Grunnarbeidet

Skikkelig grunnarbeid et er must. Jorden må være fri for rot-og frøugress. Bland gjerne inn litt ny jord eller veksttorv hvis det er mye leire i jorden. Pass på at det er god drenering – ingen planter liker å stå med røttene i vann over lengre tid.

 

Utformingen

Unngå smale bed langs husveggen. Lag gjerne bed med litt størrelse og kanskje med en buet kant. Det er bedre med få store enn mange små bed. Plant store planter innerst mot midten av bedet eller inn mot veggen. I midten plasserer du de halvhøye plantene og i forkant de lave. Bedplanter er finest i grupper på 3, 5 eller 7 osv.

 

Planting

Ta av plastpotten og plant så dypt at potteklumpen kommer noen få cm under jordflaten. Trykk til rundt røttene/potteklumpen. Vann godt etter planting og rak lett på overflaten for å løse opp jorden.

 

Stell

Vær nøye med ugrasrensing første året til plantene har vokst godt til. Senere når plantene dekker jorden godt, blir ugrasarbeidet betydelig mindre. Fjern frøugras før det setter modne frø.

Hver vår; klipp ned gamle blomsterstander, fjern gammel løv, rens bort ugras og løs opp øverste jordlag. Gi alltid gjødsel og gjerne toppdressing av god jord. En gjødsling om året er oftest nok

 

Lag notater

Eksperimentér gjerne ut noen nye sorter av stauder, prydgress og sommerblomster, men sørg for at du alltid har noen basisplanter. Basisplantene vil være med på å skape et rolig og helhetlig inntrykk. Lag deg også noen notater om resultatene av eksperimenteringen. Erfaringene du høster denne sommeren kan du dra nytte av neste år.

10 tips til den viktige høstsjekken i hagen

Vi luker, hakker, sår og planter – på våren. Høsten er også en tid for å tenke hagearbeid, som å klargjøre krukker, planter og hage for vinteren. Så lenge jorda er fri for snø og tele, kan du få gjort mye i hagen som kan spare deg for masse arbeid til våren

 Det er lett å utsette vinterforberedelsene litt for lenge og plutselige er det for sent. Snøen laver ned og kulden trenger seg på.  Det er derfor lurt å ta en sjekkrunde ute i hagen og samtidig nyte de glødende fargene høsthagen kan by på.

Her får du 10 tips til hva du bør sjekke i hagen om høsten:

 

  1. Deling av stauder

Vår- og sommerblomstrende stauder kan deles eller flyttes. Deling er en formeringsmetode, men det er også en fornyelse av planten som gjør at den holder seg ung og i god vekst.

 

  1. Plenstell

På høsten bør siste klipperunde være ca. 5 cm. høy. Er gresset kortere kan det føre til frostskader, og er gresset for langt kan det utvikles sopp og råteskader.

 

  1. Ta inn vekster som ikke tåler frost

Hvis du ønsker å overvintre noen av de varmekjære flerårige plantene er det viktig å ta disse inn før det blir frost. Tåre (Fuchsia), pelargonia, appelsintreet og oliventreet trenger en hvileperiode for å kunne sette nye blomster og skudd til neste sesong. Et lite brukt rom i huset, hvor temperaturen kan senkes, er et passende oppbevaringssted for plantene om vinteren. En kjølig vinterhage, isolert veranda eller et innebygget uterom med litt varme er også gode steder for vinterdvalen. Temperaturen bør være kjølig, men ikke kjøligere enn 2-3 grader, 3-10 grader er best. Plantene skal ikke ha næring mens de hviler.

 

  1. Beskytte rosene

Rosene beskytter du mot frost ved å hyppe/ legge et godt lag på ca. 15 cm med jord rundt dem. Det beskytter podestedet. Rosene skal du ikke beskjære mer nå, men ta til våren da roser ofte fryser noe tilbake. Fjerne bare visne eller skadde deler.

 

  1. Komposten

Spa den om. Har du mye halvferdig og ferdig kompost, er det lurt å kjøre den ut i bed, kjøkkenhage og mellom busker.

 

  1. Nå er tiden for å sette vårblomstrende løk.

Vårblomstrende løk som tulipaner kan settes fra september til november. Prøve imidlertid å sette løkene før det kommer frost, løken bør få dannet røtter før frosten setter inn. Les pakningen om hvor dypt løken skal settes, men som en tommelfingerregel kan du regne med at de aller fleste blomsterløker skal settes 2 ganger dypere enn løkstørrelsen. Løken ser grå og kjedelig ut og det er nesten umulig å forestille seg alle de farger og former som ligger gjemt inni løken. Derfor er kombinasjonen også uendelige. Selv tulipaner har mange variasjoner; doble, frynsete, flerfargede, liljeblomstrende, neotulipaner og papegøyetulipaner, for å nevne noen.

Ønsker du å få mer tips og råd om setting av tulipanløk kan du besøke www.tulipantips.no

 

  1. Vann og hagemøbler

Husk å stenge utekranen, tømme vannslanger, vannkanner, og ulike vanningsanlegg. Det er viktig å få fjernet all fuktighet inne i koblinger og vannkraner.. En liten vanndråpe vann kan koste deg dyrt hvis vannkranen sprenges i stykker. Et tips kan være å installere frost sikker vannkran, da er du på den sikre siden. Hagemøbler og utstyr kan vaskes og settes bort.

 

  1. Høst er også plantetid

Om høsten, før frosten kommer, er det fint å plante både busker og trær. Fordelen med å plante om høsten er at det er god fuktighet i jorden og at en slipper å få en tørkeperiode kombinert med sterk sol rett etter planting. En annen fordel ved å plante om høsten er at plantene kommer i raskt i gang om våren.  Men selv om høsten normalt sett er nedbørrik er det viktig passe på å vanne godt etter planting spesielt hvis jorden og jordklumpen er tørr.

 

  1. Krukkestell

Hvis du ikke er sikker på om krukkene dine er frostsikre er det lurt å tømme krukkene for planter og jord før frosten kommer. Jord som fryser vil utvide seg, og hvis du ikke har en frostsikker krukke vil denne lett fryse i stykker. Under lagring kan godt krukkene stå ute, men et godt tips er å sette krukkene på hode, og gjerne på et underlag, slik at de komme litt opp fra bakken. Er krukkene frostsikre kan du gjerne gi krukkene dine en oppfriskning med sensommerens flotte, fargerike blomster. Mange av blomstene vil klare seg helt til frosten kommer og kanskje ennå lenger. De vintergrønne plantene kan klare seg til langt utover vinteren.

 

  1. Planlegge neste års sesong

Det er også fint å bruke høsten til å planlegge neste års sesong. Tenk årstider, prøv å planlegge så du får blomstring hele sesongen. Tenk på høstfarger og bær som er spiselige for fugler og mennesker. Høst frø fra fra krydderurter og stauder, og legg en plan for såtidpunkt. Frøene bør høstes først når de har blitt brune og modne, og bør oppbevares tørt og kjølig gjennom vinteren. Merk posene med navn.

Slik steller du plenen

Klipp såpass ofte at du unngår å klippe vekk mer enn 1/3 av den totale gresshøyden hver gang. Klippehøyden må ikke være lavere enn 3,5 cm. Kortere klippehøyde vil føre til at enkelte gressarter kan gå ut og mosen får gode vilkår. På høsten bør siste klipperunde være ca 5 cm. høy. Er gresset kortere kan det føre til frostskader, og er gresset for langt kan det utvikles sopp og råteskader.

 

Mose i plenen

Vi får mose i plenen når vekstforholdene ikke er gode nok. For mye skygge, sur jord, for lav klippehøyde, næringsmangel eller for fuktige forhold, kan være årsaken.

Ta en jordprøve for å finne ut pH-verdien. Ligger den på 5,8-6,0 er forholdene gode. Er pH-verdien under 6,0, må du kalke opp jorda. Det går med ca en kilo pr. 10 m2 å heve pH-verdien 0,1.  Du må altså ha fem kilo for å heve pH-verdien fra 5,5 til 6,0. Pass på at du ikke kalker for mye. Det gjør flere næringsslag vanskelig tilgjengelig for plantene.

Dårlig vekst av plenen kan skyldes tett jordstruktur. En omgang med jenrive eller plenlufter og gjødsling vil hjelpe.

 

Kalking

Kalking bør gjøres hvert annet til tredje år, helst tidlig om våren, med 30 kg kalk pr. 100 m2, hvert 3 til 5 år, alt etter jordtype. Hyppigere kalking kan vurderes på spesielle jordforhold, særlig i Sør-Norge.

 

Hva er hensikten med å kalke plenen? Når skal dette gjøres?

Hensikten med kalking er todelt. Den ene er å bedre næringstilgang i jorden og opptak i planten. Den andre er at jorden skal danne små agregater som fører til en bedre jordstruktur.
Kalking bør utføres på høsten. Ta en jordprøve før du kalker – det lønner seg.

 

Gjødsling

Det er bedre å gjødsle lite og ofte, enn mye og sjelden. Gjødslingen bør skje i forbindelse med regn eller vanning.

April: 4-5 kg fullgjødsel per 100 m2.

Juni: 2 kg Kalksalpeter per 100 m2.

Juli: 2 kg Kalksalpeter per 100 m2.

August: 2-4 kg fullgjødsel per 100 m2.

NB! Gjødsling bør ikke forekomme etter midten av august.

 

Vanning

Vanning utover det som er nødvendig i etableringstiden bør unngås. Gresset skal vannes først når det viser visningssymptomer og misfarging, og da med minst 30 mm hver gang (rotbløyte). Hyppig og overdreven vanning med små mengder vil føre til at røttene bare utvikles i det øverste jordlaget og gi en tørkesvak plen.

Når kan vi så plen, må vi vente til det er frostfritt om natten? Hvor lenge vil det ta før vi har ny plen?
Du kan godt så plen selv om det ennå er fare for frost så lenge jorden er gjort klar for såing Plenfrø vil ikke spir før gjennomsnitt temperaturen er ca. 7 grader.
Fra spiring til ferdig plen vil det gå 6 til 8 uker, alt etter hvor i landet du bor.

 

Hva er toppdressing?

Toppdressingbetyr å legge et sand/muldholdig sandlag oppå eksisterende plen. Dette gir god drenering, god luft og næringstilgang for planteroten.
Om gresset forsvinner under sandlaget så er det ingen fare. Det kommer gjennom etter noen dager.

 

Anlegge ny plen i hagen, der det er tung, fuktig jord.

Grunnarbeidet utgjør 99% av nyanlegg av plen. Du bør grøfte området, gi en omgang med kalk, bland inn sand/kompost, pluss godt jordarbeid.
Av plenfrøblandinger finnes det et mangfold. Husk at plenen skal vare i mange år, så kjøp plen av god kvalitet og tilpasset etter bruk (pryd eller lek)